Litt om realitetene i forsøksverden.INGEN DANS PÅ ROSER!

Neida gitt,her har det ikke kommet hverken rosa eller rødt! Så vi får bare smøre oss med tålmodighet. Går det hele maimåned uten mens,må jeg ringe riksen og få de til å sjekke opp inni der,for da må det da være noe galt! Nå har jeg nesten innfunnet meg med at det ikke blir noe forsøk i det hele tatt før sommerferien dems,for om mens nr to er forsinket også(hvis jeg i det hele tatt får nr èn...),er vi i midten av juni allerede....så jeg orker ikke bruke mer tid og energi på og tro og håpe det skjer NOE SOM HELST før i august.

Hadde jo hatt håp om å få den beste bursdagsgaven,men neida gitt. Som jeg sier,IKKE noe gratis.



 

Vi må visst bare finne oss  i å fortsette å lengte og håpe at en dag.........en dag blir det vår tur.

Jeg kjenner jeg blir lei meg av å få bare nedturer. Dette er så tungt og tøft til tider. Til de av dere som har planer om assistert befruktning....tenk dere godt om,og stålsett dere.DETTE ER INGEN LEK!!! Mannen min og jeg snakket om dette følelsesladede prosjektet istad,og som han sa...."det er mer nedturer enn oppturer i dette gamet"! OG DET ER SANT!!! Man øyner et stoooort håp når man først får hjelp.....og så får man et nytt håp når forsøkene er igang,men så,etter fjorten ventedager...får man seg en midt på trynet! Man raser RETT I KJELLEREN!!! Først DA,skjønner du at dette er ikke gjort sånn "knips"! Da lander man,og ser hvor tøft dette egentlig er! Ingen lek og slettes ingen sak! Koster blod, svette og tårer! Og ikke minst penger og forhold! Har man et vaglete forhold,bør man generelt ikke gjøre dette....ta vare på kjærligheten først og fremst,for det er DET du skal bygge alt videre på :) Vi er flinke til å slappe av og kose oss når vi har tid og muligheter :) Pleier kjærligheten hver dag. Fyller på,med småting som roser,middager,kinodater osv. VIKTIG!

 

 

Litt om realiteten i denne forsøkshverdagen! Det er ingen dans på roser! Men,skulle det være noe,så spør da vel.Jeg svarer mer enn gjerne på dine spørsmål,ja for når man er ny i gamet,har man mange spørsmål!

23 kommentarer

Olga Chervinska

16.04.2013 kl.23:38

Så utrolig fin blogg! Hadde satt pris på hvis du tok en titt innom min og kanskje la igjen en kommentar? Er ny her jeg så hadde vært koselig med noe blogg tips og greier!

framineoyne

16.04.2013 kl.23:43

Olga Chervinska:
Tusen takk for det :)
Jeg pleier alltid å titte innom andres blogg,men når de spør,nei da gjør jeg ikke det.Beklager,men det gir motsatt virkning på meg ihvertfall! :(
Så,et liiiite tips....ikke be folk om å kommentere på din blogg tilbake ;)

hestvold

17.04.2013 kl.00:05

Kan si meg enig i det du skriver her asså. Det å ta assistert befruktning er ikke noe en gjør for å redde et forhold, da er man dømt til å mislykke. Man må ønske det like mye begge to, og begge må gå inn i et slikt prosjekt med begge beina planta. Det går utover begge to i behandlingsperioden, men det er nok oftest tøffest for kvinnen da det er hennes kropp det herjer med, men tviler ikke på at det er tøft for mannen også, jeg vet jo at det er det. Og nedturene må en ta sammen, er ofte endel nedtur i dette gamet, synd men dessverre ofte realitet.

Om begge er klare på dette og ønsker dette, kan det også i perioder være en god ting, man lærer i forholdet at ikke alt kommer rekende på en fjøl, man lærer og støtte og oppmuntre hverandre og sette pris på hverandre på en ny måte, jobbe sammen mot et stort mål og ikke minst lærer man hvor sterkt et forhold kan være. Jeg kan forstå at for noen så knuses kjærligheten på veien, og man finner kanskje andre løsninger og tryggheten andre steder enn på fertilitetsklinikken. Vi trives på denne klinikken i Porsgrunn og er et sterkt par, erfaringen med det har vi tjent på. Vi er sammen for tredje gang og når vi har klart å stå sammen om dette skal vi klare andre hindringer på veien også. Men selvfølgelig kunne jeg ønske at lærdommen rundt det å ikke få barn aldri hadde inntreffet, det er urettferdig og det er frustrerende, veldig frustrerende. Hvorfor i pokker går det bare ikke, og da særlig om det ikke er påviste feil eller mangler, men tøft uansett asså.

Kunne ønske vi som mange andre kunne laget barn i senga eller hvor hen det nå måtte være på akkurat det tidspunktet, men dessverre så er det ikke sånn. Jeg ønsker ikke at andre skal oppleve dette, og jeg håper mine søstre slipper å gå igjennom dette, men jeg vil være så egoistisk og si at nå er det sliternes tur å få et resultat ut av all jobben og prøvingen, det er vår job å nå målet en gang for alle. Det er vår tur til å holde en knert eller knerteline som er vår om noen mnd.

Krysser fingrer og tær for at vi sammen kan nå det fellesmålet vi begge jobber så hardt for :) Lykke til, og håper dere går en fin sommer i møte og at kroppen din stabiliserer seg raskt igjen :)

Klem :) :)

Mary Ann Aarebrot

17.04.2013 kl.00:29

Kjempefin blogg du har. Kjenner meg igjen i mye du skriver. Driver på med det samme, men har pause fram til høsten:0))

Storken

17.04.2013 kl.11:14

Har hørt fra andre også at prøverørsprosessen kan slite på forholdet. Synes det høres veldig lurt ut at dere er opptatt av å ta vare på kjærligheten. :)

Abarella

17.04.2013 kl.19:43

uff! jeg føler med dere! jeg var 14 dager for sein når vi skulle igang med fryseforsøk, NOE stressa på slutten da ja! Men, det var det forsøket det klaffa på! sååå kanskje det er positivt for dere også ;) håper tante rød skjerper seg å dukker opp snart!

framineoyne

17.04.2013 kl.21:59

hestvold:
Kjempefint svar du kom med :) Tusen takk for det.
Er enig i alt du skriver her.
Er veldig viktig og ha et stabilt og godt forhold i denne situasjonen,for ja,det er tøffe tak til tider. Joda,kvinnen får jo størsteparten av alle "stormene",for det er jo våres kropp som skal ta hormoner,og sjekkes til enhver tid. Underlivet er ikke privat lengre,for å si det sånn... Men det er veldig tøft for mannen også oppi dette,da ihvertfall min mann,syns det er tøft at JEG må gå gjennom hele smørja,for å få til noe vi ønsker mest av alt i hele verden! Jeg må ta hormoner,jeg må dele underlivet mitt med hvermannsen,jeg må få alle vondtene,jeg må få alle påkjenneingne på kroppen,og jeg må "prestere",-å bli gravid. Og ja,hvis man er skikkelig uheldig....jeg må gå gjennom aborten. Men,siden VI er VI.Så støtter han meg 100% gjennom hele prosessen,og han tar på seg den psykiske biten,noe som er væææl så tøft! Han holder hånda mi,han er den sterke og holder motet oppe,når jeg er nedi kjelleren en tur,han trøster,han stryker meg i håret og han elsker meg :)

Jaaaa,er helt enig med deg,at NÅ er det sliternes tur. I første omgang,deres tur da,for dere er jo igang :) Så kan jeg mer enn gjerne komme rett etter :)

Takk for det snille deg. Jeg håper det klaffer for dere denne gangen.Det er dere vell undt! Nå mååå spira sitte godt fast <3 Krysser alt jeg har for dere XXX
Stooor klem fra meg :)

framineoyne

17.04.2013 kl.22:01

Mary Ann Aarebrot:
Tusen takk for det.Koselig å høre :)
Dere har lagt forsøkene på hylla ja.Ja man trenger en pause også. Det er viktig!
Vi og måtte ha pause ett år,for det ble litt slitsomt,men etter noen måneder fri,var jeg klar igjen :)
Kose dere og nyt hverandre i sommer,og så heier jeg på dere til høsten igjen :)

framineoyne

17.04.2013 kl.22:03

Storken:
Ja,klart det.For fokuset KAN bli for stort,i forhold til å ta vare på kjæresten sin. Viktigst av alt,er jo å ta vare på det som skal vare resten av livet,og det er jo forholdet.Da man gjør dette sammen :)
Ja vi koser oss veldig sammen,og har det helt utmerket i lag <3

framineoyne

17.04.2013 kl.22:05

Abarella:
Oj,så bra da :) Hehe :) Godt å høre både mensen kom,OG at egget satt fast. Spennende med en eskimo i magen da. :)
Ja,krysser fingrene for at dette går veien :)
Hehe,takk for det. Ja,tanta må skjerpe seg! :p

Ha en flott dag videre :)

[Rannveig]

18.04.2013 kl.00:47

Vi er to her i hus som gjerne skriver under på at det er med nedturer enn oppturer ja!

Men jeg tenker litt på den tanta di som ikke er kommer jeg da... Er det mulighet for at du har PCOS? Det kan dukke opp når som helst i fruktbar alder. Det kan skiple syklusen noe helt vannvittig - men da er det også mulighet til å få hjelp til å trigge tanta. Jeg har PCOS, og når kroppen er i sitt vante jeg, har jeg en syklus på mellom 32 og 95 dager. Jeg pleier å få Primolut N av St.Olavs når jeg skal i gang med forsøk, siden de ikke kan forholde seg til en syklus som kan strekke seg så langt som 95 dager, de trenger mer forutsigbarhet enn som så.

Du har så inderlig lov til å være oppgitt og frustrert nå. Ventingen er tung. Håper du snart er i gang, for dette er ikke noe godt!

Stor klem

Smykkeverden

18.04.2013 kl.09:21

Hei. Vi er også igjennom det samme og er helt enig med flere av dere, det er en veldig tøff prosess. Jeg har ikke så god erfaring med Porsgrunn som hestvold har da jeg føler at de tar ting litt for gitt og ikke spør hva vi ønsker. Mulig det kommer av at jeg spør og graver for vet litt hva jeg kan spørre og grave og og hva jeg kan forvente. Vi skal inn etterhvert på tredje og siste insiminasjonsforsøk og går ikke det så går vi en ennå tyngre periode i møte :( jeg har en søster som har gått igjennom det samme og klarte det på tredje gangen så jeg klamrer meg til håpet og siste forsøket. Masse lykke til til dere andre :)

framineoyne

18.04.2013 kl.21:18

[Rannveig]:
Ja det er dessverre en sant. :-/

Eh,jeg har helt ærlig ikke peiling. Sist de sjekka inni der med ultralyd,var det ingen tegn på noe galt ihvertfall,men jeg vet som sagt ikke heeelt sikkert. Vet jo at man kan få medisiner for å fremprovosere mensen,så tenkte jeg kunne ringe og få tilsendt resept på det event.
Ja,er jo en lettere måte og holde styr på syklusen da,når de har kontroll på NÅR ting skal skje,med en tablett. Takk for tipset :) Har ikke tenkt i de baner selv engang!

Tuusen takk for gode ord,og støtte :) Snilt av deg :)

Stooor klem

framineoyne

18.04.2013 kl.21:22

Smykkeverden:
Ja,det er en veldig tøff prosess dessverre. Man skulle ønske det ikke var det,men sånn er det.
Vi er jo forskjellige,så vi oppfatter vel ting forskjellig. Noen liker den,og noen liker den. :) Jeg har ingen erfaring med dem,så DET kan ikke jeg uttale meg om.
Skal dere gjennom IVF da eller,om det ikke går nå?
Krysser selvsagt fingrene for dere,og håper virkelig dette går veien for dere nå :) Masse lykke til :) :) Og takk for kommentar :)

Veien til å bli foreldre

19.04.2013 kl.12:47

Ja er som du sier, det er flere nedturer enn oppturer, og man bør stålsette seg da man starter opp med forsøk!

Man tror jo at "nå endelig skal vi få bli foreldre med litt hjelp", men det er i teorien det er så lett! I praksis er det så mye som skal klaffe og dessverre er det ikke bestandig (ofte, er vel mer riktig å si) det klaffer og man går i kjelleren hver eneste gang! :(

Det tærer på det sosiale å slite slik, det er vondt å se venner få barn på barn, og man håper at dette forsøket skal det være våres tur, men dessverre, tiden går og man sitter der med alle de tunge følelsene og tankene... Skal vi aldri få oppleve å bli foreldre !?!

Mange prøver å trøste, men isteden så kan det virke sårende, de mener det godt, men allikevel.. Har du ikke opplevd denne verden som ufrivillig barnløs, så sorry, da vet du ikke en dritt om hvordan ting føles og kjennes ut...!! Det er ikke "bare" å ikke tenke på ting eller slappe av, og vi VET at det neste forsøket kan bli avbrutt før man omtrent får startet, eller at det gir oss ett lite håp for så å slå det vekk igjen! Vi er ikke negative før og under ett forsøk, bare realister som vet at fallhøyden kan bli veldig høy om vi tørr å glede oss for tidlig...

Jeg er en av de heldige, ikke alle er så heldige dessverre, som fikk vårt lille ivf-mirakel til å feste seg på det siste forsøket vi fikk fra staten. Men frykten for å miste vår lille skatt har vært her lenge, først de siste 4 mnd kunne man kanskje tørre å glede seg og starte å se fremover ;) For man vet at i denne verden kan alt skje, det er ingen selvfølge å få gå gravid, man tørr ikke glede seg for tidlig for da blir fallet for stort om noe skulle skje...!

Jeg gir aldri opp håpet for dere vennen, jeg skulle så ønske det var noe som hjalp å si eller gjøre, som gjorde at ting ble lettere for dere. Men dessverre, så er det ikke det i denne verden :(

Men jeg er her for deg, jeg skal heie på deg så lenge det trengs og jeg ber virkelig for at dere skal få være så heldige som oss og oppleve denne gleden ved å endelig lykkes!!

Mange varme klemmer og gode ønsker om en fin helg! <3

Nina

21.04.2013 kl.22:46

Hvordan går det med deg? Har du kommet noe lengere i prosessen, eller er tante rød forsatt fraværende?

framineoyne

22.04.2013 kl.20:58

Nina:
Hei.
Har sendt deg mail :)
Neida,tanta er fortsatt borte.......... :( Litt lei nå kan du si!

framineoyne

22.04.2013 kl.21:03

Veien til å bli foreldre:
Tusen takk for flotte ord :)
Jeg er så enig i det du skriver.
Og tusen takk for all støtte underveis. Jeg og,skulle ønske det var noe du kunne gjøre for å hjelpe til,men neida gitt,er dessverre ikke det. Men godt å vite du bryr deg da :)
Takk for det :)
Ja vi er klare som egg,så håper at det sitter SKIKKELIG neste gang!!! :)

Stooor klem

mammadrøm

07.05.2013 kl.17:27

For en fin blogg du har:-) Vi skal i gang med 1. forsøk på riksen i august. Ventetiden er lang, og det er mange tanker på veien. Daglig... Siden vi skal igjennom icsi for føste gang, er jeg nok på det stadiet du beskriver hvor håpet er stort fordi man endelig skal få hjelp. Jeg vet så inderlig vel at det skal godt gjøres å lykkes på første forsøk, men samtidig holder håpet humøret mitt oppe. Vet dessverre at jeg vil få en stor nedtur om det blir negativt.

Det er sårt å være ufrivillig barnløs, og det er vondt å se at venner rundt en får barn. Det er også vondt at jeg ikke klarer å glede meg 100 % med dem, men kjenner en følelse av misunnelse. Hvorfor skulle dette skje akkurat med meg? Jeg som er så snill og har så mye kjærlighet og omsorg å gi... Det er nok vanskelig for andre å sette seg helt inn i vår verden, og velmente ord som at bare slapp av så blir du nok gravid provoserer meg voldsom. Det er tross alt dårlig sædkvalitet som er vår utfordring- ikke at jeg stresser og ønsket om barn er størst i verden! Ønsker dere masse lykke til, måtte dere få alle de barn dere ønsker:-)) Klem

mammadrøm

07.05.2013 kl.21:46

Så fin blogg du har:-) Jeg er selv ufrivillig barnløs og skal i gang med første forsøk på riksen i august. Jeg er vel på det stadiet nå at jeg er lettet over at vi skal få hjelp, og har store forhåpninger til forsøket. Vet selvsagt at det skal mye til for å klaffe på 1. forsøk, men samtidig gir håpet meg bedre humør. Det er sårt å være ufrivillig barnløs, og det er vondt når venner får barn. Det er nok ikke lett for andre å forstå den smerten uten å ha vært i samme situasjon. Velmente ord som at det er bare å ta det med ro så blir du nok gravid gjør meg sint og lei meg. Det er dårlig sædkvalitet som er vår utfordring, ikke at jeg stresser!! Hvorfor oss? Vi som er så glad i barn og har masse kjærlighet og omsorg å gi. Det føles litt urettferdig ja.. Ønsker dere lykke til med forsøket, måtte det føre til en baby:-)

mammadrøm

09.05.2013 kl.14:49

Ups, trodde ikke den første kommentaren min kom med... derfor to nesten like innlegg.

framineoyne

12.05.2013 kl.20:30

mammadrøm:
Tusen takk for koselig kommentar :)
Ååå,skal dere igang etter sommeren ja. Da får vi håpe det klaffer :)
Ja,når man får hjelp,øker håpet om at nå skal det klaffe,og nedturen blir dertil stor,om det ikke fungerer... Vi kjente veldig på det....har egentlig kjent på det alle gangene....for det blir en stor nedtur,hver gang!
Ja,det er vondt å ikke få det til. Og noen ganger føles det urettferdig at "alle andre" får det til,og ikke vi... :-/
Skjønner hva du mener.Jeg og føler det sånn...Har ikke noe med stress eller mange tanker.... Vi KAN faktisk ikke få barn SAMMEN! Sånn er det,enkelt og greit,men alikevel så j.... vondt og sårt!
Tusen takk for det.
Lykke til,til dere også.Kom gjerne innom igjen,og la meg få høre hvordan det går med dere :)
Stor klem

framineoyne

12.05.2013 kl.20:30

mammadrøm:
:)

Skriv en ny kommentar

hits